Om kortbane
Kortbane debuterte som olympisk gren i 1992 og Norge stilte med
løpere første gang ved OL på Lillehammer i 1994.
Kortbane er en fartsfyllt og publikumsvennlig slektning av Norges nasjonalidrett lengdeløpskøyter, men utøves på en hockeybane.
Kortbane, eller “short track“ som den også kalles er en svært populær idrett i land som USA, Canada, Sør-Korea, Storbritannia og Sverige.
Norges Skøyteforbund signaliserte i starten av 2010 at de ville satse på kortbane på grunn av idrettens økende popularitet og oppslutning.
Kortbane er en fartsfyllt og publikumsvennlig slektning av Norges nasjonalidrett lengdeløpskøyter, men utøves på en hockeybane.
Kortbane, eller “short track“ som den også kalles er en svært populær idrett i land som USA, Canada, Sør-Korea, Storbritannia og Sverige.
Norges Skøyteforbund signaliserte i starten av 2010 at de ville satse på kortbane på grunn av idrettens økende popularitet og oppslutning.
Konkurransene foregår på en oval isbane som er 111,12 meter.
Banen er delt opp med en indre og en ytre linje, og alle løperne går innenfor disse linjene.
Det gjelder å komme først over målstreken i sitt heat, uansett tid. Hvert heat har fire utøvere.
Individuelle konkurranser begynner med 32 utøvere, som går videre gjennom
kvalifiseringsheat. De to som går først i mål er videre til neste heat.
Stafettene går over to dager, med kvalifiseringsheat, semifinale og finale.
Lagene kan bytte ut løpere fra semifinalen til finalen, ettersom hver lag har fem utøvere.
Øvelsene
De åtte øvelsene på OL-programmet i skøyter kortbane:
Menn:
- 500 m
- 1 000 m
- 1 500 m
- 5 000 m stafett
Kvinner:
- 500 m
- 1 000 m
- 1 500 m
- 3 000 m stafett
500 m
Fire og en halv runde ren sprint. Hvert heat har fire utøvere og det er fellesstart.
1000 m
Ni runder. Et taktisk løp, der utøverne starter rolig og posisjonerer
seg for best mulige posisjoner til sluttspurten. Farten øker gradvis mot
toppfart gjennom de to-tre siste rundene. Heat med fire utøvere og fellesstart.
1500 m
Her avvikles både kvalifiseringsheat, kvartfinaler og finale på en
og same dag. 13 ½ runder med seks utøvere i hvert løp og fellesstart.
3000 m stafett damer
27 runder og fire utøvere i hvert heat. Løperne skifter på å ligge
fremst og dra. Vanligvis drar hver utøver opp mot to runder.
5000 m stafett herrer
45 runder og fire utøvere i hvert heat. Løperne skifter på å ligge
fremst og dra. Vanligvis drar hver utøver opp mot to runder.
Diskvalifiseringsregler
Utøvere kan bli diskvalifisert utfra:
- Hindring av motstanderne gjennom å skyve, blokkere
- To tyvstarter
- Skøytene kommer på innsiden av banen
- Hindre motstandernes skøyter
- Unødvendig nedsetting av farta/tempoet
- ”Vennskapsgåing”, utøverne har ikke lov å avtale seg mellom hvordan det skal gås
- Utsetter motstanderne for fare gjennom sin egen måte å gå på
- Det er ikke lov å kaste seg over mållinja.