Hva er kortbane?
Kortbane – det du trenger å vite
Kortbane kom på OL-programmet i 1992, og Norge debuterte på Lillehammer i 1994.
Dette er en fartsfylt skøytesport på hockeybane, populær i blant annet USA, Canada, Sør-Korea og Storbritannia. Norges Skøyteforbund satser stadig mer på kortbane.
Løpene går på en 111,12 m oval bane. Målet er enkelt: Kom først i mål i ditt heat. De to beste går videre til neste runde.
Stafetter kjøres over to dager med kvalifisering, semifinale og finale. Hvert lag har fem løpere og kan bytte mellom rundene.
Distansene
5000
METER
4,5 runder
Ren sprint distanse. Hvert heat har fire utøvere og det er fellesstart.
1000
METER
9 runder
Et taktisk løp, der utøverne starter rolig og posisjonerer seg for best mulige posisjoner til sluttspurten. Farten øker gradvis mot toppfart gjennom de to-tre siste rundene. Heat med fire utøvere og fellesstart.
1500
METER
13,5 runder
Her avvikles både kvalifiseringsheat, kvartfinaler og finale på en og same dag. 13 ½ runder med seks utøvere i hvert løp og fellesstart.
3000
METER
Stafett - 27 runder
27 runder og fire utøvere i hvert heat. Løperne skifter på å ligge fremst og dra. Vanligvis drar hver utøver opp mot to runder.
5000
METER
Stafett - 45 runder
45 runder og fire utøvere i hvert heat. Løperne skifter på å ligge fremst og dra. Vanligvis drar hver utøver opp mot to runder.
Regler under løp
Diskvalifiseringsregler
Det er ikke lov å hindre motstandere ved å skyve eller blokkere.
Unødvendig nedbremsing eller nedsetting av tempo er ikke lov.
Ingen tyvstarter er tillatt (gjelder for løpere over 12 år; mildere praksis for yngre).
At utøvere avtaler på forhånd hvordan løpet skal gå, er ikke tillatt.
Skøytene skal holdes innenfor banen, markert med klosser.
Det er ikke lov å utsette motstandere for fare gjennom egen kjørestil
Det er forbudt å hindre motstandernes skøyter eller løp.
Målpassering skal skje stående på skøyter. (Fall er lov)
